De viktigste endringene i unge etter krisen
Ungdom er scenen der folk forbereder seg til å påta seg ansvaret for voksenlivet, når man definerer viktige prosjekter og etablerer prioriteringer og fremtidige mål. Studien av Obra Social La Caixa Overgangen av unge til voksenliv Det forteller oss i hvilken grad krisen har endret visse tendenser i veien for å akseptere voksenansvar.
Og det er nettopp å akseptere voksenansvar frivillig, det er nødvendig at unge har stimulerende muligheter, incentiver som er i stand til å fremme sin personlige utvikling og forplikte dem til å opprettholde og forbedre samfunnet. Det er sant at trening, forbruk og personlige frihetsmuligheter for unge mennesker i dag er ujevnt større enn foreldrenes eller besteforeldrene sine. Men det er også det faktum at usikkerheten om fremtiden er større i øyeblikket, noe som fører til problemer som lav kapasitet til frigjøring og de knappe jobbmulighetene.
Hva har endret seg i unge etter krisen?
1. Forsinket frigjøring. Studien viser at det grunnleggende elementet som skiller unge spanjoler fra sine europeiske kolleger, er den sentrale overgangen til familiens hjem. Det er en trend som fortsetter over tid, og det har ikke endret seg vesentlig med krisen, noe som peker på en kulturell stil av anerkjent familieavhengighet.
Denne praksisen begynner i økende grad å bli delt av andre unge innbyggere i det europeiske miljøet, siden det for tiden er en generell tendens til å forsinke avgang av familiens hjem, med betydelige forskjeller avhengig av bostedsland: bare 24 % av unge finske i alderen mellom 15 og 29 bor sammen med foreldrene sine, sammenlignet med 55% av de unge spanjolene i samme alder.
Den konkrete analysen av den spanske saken har imidlertid vist at unge forsinker sin avgang fra familiens hjem i mangel av muligheter. mens før det ble forsinket til tiden for å bli gift for å danne en familie, i de fleste tilfeller. For tiden har de ingen muligheter å velge mellom, så vi kan si at de har erstattet "familienavhengigheten valgt" av "familieavhengigheten pålagt" på grunn av de negative økonomiske forholdene. I tillegg vil 70% av de unge spanjolene være villige til å forlate landet for en bestemt tid.
2. Utdanning og høy utdanning. Aldri i historien til vårt land har ungdommer nådd et så høyt nivå av formell utdanning. Når det gjelder opplæring og sysselsetting, kan det ses at det er de unge som er i de to formative ekstremene (det vil si de som har høyere grad og de som ikke klarer å fullføre grunnskolen) som er mest utsatt for de negative konsekvensene av arbeidsstabilitet. Jo høyere utdanningsnivå, desto høyere er yrkesnivået. Dermed har arbeidsledigheten fundamentalt påvirket unge uten kvalifikasjoner.
Utfordringen med å aktivere politikk for unge mennesker
Bevisene som presenteres i denne studien om overgangene av unge spanjoler i det europeiske komparative rammeverket, utgjør flere utfordringer:
1. Fremme unge boliger til leie til lav pris. Det tjener til å fremme en frigjøringsprosess.
2. Økt arbeidstakerbeskyttelse. Tilpasningen av "flexicurity" -modellen i Danmark og Nederland, der ledigheten er svært lav, er indikert for å lette effekten av ungdomsarbeideringen. Det er en arbeidsreguleringsmekanisme som kombinerer muligheten for å skifte arbeidsplasser med høy arbeidstakerbeskyttelse slik at den kan overgå fra en jobb til en annen med minimumsgarantier for stabilitet og kontinuitet.
3. Motivasjon for studenter.På grunn av tidlig skoleavgang er det tilrådelig å tilpasse målene for videregående opplæring til ungdommens motivasjon, nedsenket i et globalt samfunn der bruken av ny teknologi råder.
4. Tilpasning av tilbud om grader av yrkes-, videregående og universitetsutdanning til jobbtilbudet.
5. Gjør treningsplanene mer fleksible og favoriserer oppkjøpet av transversale kompetanser i universitetsgrader.
6. Invester i menneskelig kapital på alle utdanningsnivåer, inkludert tidlig barndomsutdanning.
7. Oppmuntre til entreprenørskap i tider med økonomisk ustabilitet som et alternativ til å utnytte ungdommens ideer og aktivere arbeidsmarkedet.
8. Aktiver sosiale og ungdomspolitikk rettet mot forebygging av fattigdom.
9. Styrke ungdomspolitikken å favorisere ungdommers deltakelse og sammenslutning i de ulike institusjonelle områdene.
10. Oppmuntre retningslinjer for arbeid og familiekompatibilitet og derfor dannelsen av familien blant unge mennesker.
